Høyfjellstur til Nyastølen og egen ferd de 2 siste dagene.
26 til 30 september hadde vi høyfjellstur der målene var å lære seg forskjellige pensum arter og jeg har tenkt å skrive om 10 forskjellige arter som vi så på fjellet og i skogen og noen andre arter som er litt spennende
![]() |
Musøre 2008 |
![]() |
Engsoleie varierer mye i størrelse og form. Foto Egil Michalsen 2015 |
stjernesildre
![]() |
Har funnet en Stjernesildre på turen mellom Haukeliseter og fjellet Kista 2012 |
Den er lav og noe hårete. Bladene sitter i en rosett ved marka og er avlange, tannete og nesten uten stilk. Stengelen blir omtrent 10 cm høy og er bladløs og lite forgrenet. Blomstene er hvite, og hvert kronblad har to gule eller rødlige flekker. Planten vokser på fuktige steder, som berghyller og ved bekker og elver. I Norge er den vanlig i fjellet og man kan finne den helt opp på 1920 meter over havet i Jotunheimen. (
Hvitlyng
![]() |
Foto: Rolv Hjemstad 2014 |
Furu
![]() |
Foto Kristin Vigander Jar August 2005 |
Furu er et stor eviggrønt bartre som under gode vekstforhold og når trærne står i tette bestand, kan bli 30m høyt. på store trør er stammene rette og de har i toppen en skjermformet krone med relativt få, men kraftige greiner. Eldre trør slutter å vokse i høyden, men breier seg i stedet ut til sidene slik at kronen får en flat form. Furu vokser så og si over hele landet, den kan vokse på steder som har hard vind og tørre steder samtidig som den kan klare seg på ganske fuktige steder som torvmyrer. vokststedene må være både lyst og luftig. (Per Sunding 2014)
Hestespreng
![]() |
Hestespreng (Cryptogramma crispa) |
Hestespreng er i hestesprengfamilien og den eneste arten i Norge som er i hestesprengfamilien. Bregnen er bare 10-25 cm høy. Bregnene er dimorfe, det vil si at de har ulike fertile og sterile blad. Bladene er typisk flikete, de fertile blad vokser i midten, og har normalt sporehus i alle bladflikene. Bladskaftene er grønne og lyse med brune stilk-skjell som er brunaktige. Hestespreng vokser i hele Norge, mest i fjellet, på Vestlendet også ned til havnivå. I Hordaland opp til over 1500 moh. Den vokser gjerne i steinete, åpne, kalkfattige områder, samt snøleier, grasbakker og rasmarker i fjellet, liker godt snødekke om vinteren. (Inger Nordal 2014)
Krekling
![]() |
Foto ©: Rolv Hjelmstad 2016 |
Krekling er en liten grønn plante i kreklingslekta lyngfamilien. den trives i myrområder, høyfjell og i gran + furuskog. bærene er blåsorte og spiselige, men ettersom de er steinfrukt er frøene omgitt av noe harde skall som gjør bærene mindre smakelige. bærene egner seg godt til saft, vin eller gele. krekling er vanlig i store deler av Norge og kan finne dem helt opp til 1800 moh. (Per Sunding 2013)
Blåbær
![]() |
Det var mye blåbær i fjor, både i Norge og Sverige. Men de siste årene har det blitt færre blåbærris å høste i nabolandet. |
Blåbær er en flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbærlyngen blir 10–50 cm høy. Den har grønne kantete grener, som etter hvert blir brunaktige og forvedet, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster. Disse utvikles til saftige bær med som oftest blåsvart, men også svarte bær og hvitaktig blå bær. De ulike fargene skyldes et tynt vokslag. I Norge vokser blåbær på store deler av landarealet fra havets nivå opp til og med lavalpin sone. Den finnes helst på sur, næringsfattig jord i skog og i høyfjellet. Hvis ei kvinne skal dekke et dagsbehov ved å kun spise blåbær så må hun spise 3kilo blåbær (Åsmund, høyfjellstur). (NDLA 2011)
Lusegress
![]() |
Lusegras (Huperzia selago ssp. selago) |
Lusegress er en plante i lusegresslekten innenfor kråkefotfamilien. Lusegress blir 5-30 cm høy, og er krypende med opprette, like lange ender. Bladene er 10-15 mm lange og sitter i rekker som er uregelmessige. Sporehusene er gulbrune og har nyreform, de er relativt runde og korte, og sitter i bladhjørnene i den øverste delen av greinene. Helt øevrst kan det være lysegrønne yngleknopper. Lusegress vokser over hele Norge og den foretrekker fuktige steder i skoger, myrer og steinbrudd. (Per Sunding 2016)
Etasjemose
![]() |
Etasjemose (Hylocomium sp.)2014 |
Etasjemose er en flereårlig bladmose. Den vokser oftest på jord og våte steder som myrer. mosen bygger en etasje for hver år og du kan telle hvor gammel mosen er ved å telle etasjene på den. Etasjemose blir opptil 10-20 cm og er gul grønn, på bunnen er den rød/brun. (Per Sunding 2014)
Kilder:
Siri Skoglund 2014. Hentet fra https://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4470
Siri Elise Dybedal 11.07.2013 Engsoleie – mangslungen smørblomst Hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=104103
Bilder:
Musøre 2011 http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm
Engsoleie varierer mye i størrelse og form http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/engsoleie_varierer_mye_i_stoerrelse_og_form/default_view 2015
Har funnet en Stjernesildre på turen mellom Haukelister og fjellet Kista 2012 http://erikenger.com/Fotografier/Stjernesildre.html
Hvitlyng Foto ©: Rolv Hjelmstad 2014 http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/andr_pol.htm
Foto Kristin Vigander Jar August 2005 http://www.kristvi.net/flora/Traer/furu.htm
Hestespreng (Cryptogramma crispa) https://ndla.no/nn/node/61526
Foto ©: Rolv Hjelmstad 2016 http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/empe_nig.htm
Det var mye blåbær i fjor, både i Norge og Sverige. Men de siste årene har det blitt færre blåbærris å høste i nabolandet.
Lusegras (Huperzia selago ssp. selago) http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/hupe_sel.htm
Etasjemose (Hylocomium sp.) 2014 https://www.miljolare.no/aktiviteter/planter_og_dyr/planter/resultater/?a_id=1022195#od_843688
Kommentarer
Legg inn en kommentar